Mageplask

Hvis noen andre ber om meningen min på et felt, så sier jeg hva jeg mener de burde gjøre. Det er så enkelt, når det ikke er deg det er snakk om. Men det jeg lurer på er, ville jeg gjort akkurat det i den situasjonen?
"Ja, gjør det. Hva har du å tape?" Ingenting. Kanskje litt.
Jeg mener generelt sett at man må leve livet. Ta de mulighetene som byr seg. Få erfarign til seinere. Men spørsmålet er om jeg klarer å følge det selv.
Tar jeg de mulighetene som dukker opp?

Nei.

Hvorfor ikke?

Fordi jeg er redd.
Redd for alle de små tingene som i det lange løp ikke betyr noe. Men som akkurat da betyr alt. I det ene sekundet man tar sjansen. I det man våger å hoppe. Da virker det som man har alt å tape. Og etter at man har hoppet et par ganger, og fått et mageplask hver gang, slutter man å hoppe. Holder seg unna.

Men hvordan skal man komme seg utti da? Man kan prøve en annen hoppe stil. Man kan velge å klatre utti skritt for skritt. Eller man kan fortsette å prøve til man får det til. Enda så mange mageplask man må tåle, til slutt så sier all sund fornuft at man må få det til.

Spørsmålet man da må stille seg selv: Tørr jeg å ta det neste hoppet?

Bursdager

I dag var det mammas bursdag. Jeg skal inrømme at jeg glemte den litt... Grunnen er at Ronja har bursdag på om to dager og det blir så mye fokus på det, mens ingen nevner mamma. Stakkars. Men jeg antar at hun ikke vil nevne det nå lengre... Vel hun ble 41, og ærlig så er det jo ikke så mye. Når det blir femti så blir det verre...
Men i hvert fall. Jeg lagde en bringebærfromasj omringet av rullekake til henne.

Til Ronja har jeg laget et bursdags kort:

Time hos tannlegen

Jeg har verdens kuleste TANNLEGE...
Det var det jeg ville starte med å si, og jeg mener det fullstendig. Hun løftet humøret mitt med noe sånn som femti hakk den dagen. Men for å starte:

Jeg dro fra skolen etter biologitimene. Da jeg kom hjem hadde jeg litt over en time til tannlegetimen startet så jeg gjorde litt matte. Så var tia inne og jeg syklet til maxis. I kurven hadde jeg med meg boken jeg nok en gang hadde lånt på Biblioteket. Boken har titelen: Du får alltid det du ber om, og jeg er imponert hvordan den påvirker meg.

På venterommet ble jeg sittende å lese i ti minutter eller noe, før jeg blir ropt inn. Tannlegen smilte til meg og bad meg om å sette seg. Det gjør jeg og spørr etter et sted å legge fra meg boken. Hun tar boken for meg og legger den ned på benken. ¨Hva er det du leser?¨ spør hun og kaster et nøyere blikk på boken. Hun sier titelen høyt, før annsiktet hennes nok en gang sprekker opp i et smil. Nysgjerrig tar hun den opp og kommentere noe om hvor interessant. Hun mumler opp det som står foran, før hun ser nysgjerring opp på meg og virker kjempe inponert over den. Etter at hun også har lest opp baksiden av boken, bestemte hun seg for å skrive ned titelen og forfatterne. Så blir vi sittende å prate om den i noe sånn ti minutter. Hun er henrykt over boken og fant ut at hun måtte lese den hun og.

Ja, det at folk er interesserte er ikke så uvanlig. Det uvanlige er at de er interesserte i den boken. Vanligvis når noen spørr hva jeg leser, eller jeg nevner at jeg leser en fantastisk bok holder nysgjerrigheten deres til å spørre hva den handler om, etter at de har hørt titelen.
Noen reagerer sånn: ååå ja..... Mens andre bare ser rart på meg og spørr om jeg virkelig tror på det.
At noen da virket like interessert som meg i boken var et løft som gjorde at jeg var glad resten av dagen, trass i at jeg ikke kunne spise noe på noen timer, og skulle på kafe så på teorikurs, for så rett på trening. Men pytt sann hvem bryr seg.

Endelig....

Ferdig!!!!




Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg har brukt på denne her.

Det er i hvet fall Meri-Ann. Niesen til Stella.


Jeg valgte å lage to versoner... En i solnedgang og en om dagen.

Tegning

Nå har jeg brukt det meste av de siste dagene på å tegne til en forandring.... Not. Men jeg fant en side hvor de har tutorials for omtrent alt, og har lest og prøvd meg fram med disse... Bare de siste dagene har jeg brukt over 15 timer på det. Et bilde... som ikke er halvferdig en gang. Men så håper jeg det blir bra.... Jeg er også blitt ferdig med et annet bilde, av "skurken" i historian min som jeg egentlig liker ganske godt. Det er dette:
Her ser du at hun holder på å trekkes inn i magien. Hvis det skjer blir hun veldig mye sterkere, men hun mister også mye av kontrollen. Det er det som skjer når hun bruker for sterk magi. Men etter 300 år med trening begynner hun å kunne kontrollere den fint. Bare noen untak som hvis hun ikke har konttroll på seg selv.

The dark knight

Nå har jeg nettopp bestilt billetter til the dark knight premieren, og jeg gleder meg noe så sinnsykt!
Den har fått nesten bare fått gode kritikker og er blitt omtalt som den beste superhelt filmen noensinne.